onsdag, februar 28, 2007

Jeg skulle ønske..

Jeg skulle ønske at folk brukte de lange, grønne bilene som kalles busser i stedenfor å sitte en og en i hver sin bil og lage kø, eksos og global oppvarming.
Jeg skulle ønske at folk sluttet med å kjøpe nye klær, tv-er, pc-er, mobiler, ski, sko og anlegg før det gamle var ødelagt.
Jeg skulle ønske at folk fikk øynene opp for at klesskapet egentlig er fullt og at en egentlig har mer enn nok klær for 5 år fremover.
Jeg skulle ønske at folk ga pengene sine til de fattige i stedenfor å bruke tusenvis av kroner på sminke, hud- og hår produkter, iskrem, cola, snop, kantinemat og pc-spill.
Jeg skulle ønske at folk kunne forstå at de ikke trenger å ha de nyeste moteklærne og tilsynelatende plettfri hud etter tonnevis med pudder, foundation, rouge, dekkstifter, fuktighetskremer og hudpleieprodukter, men at vi faktisk elsker hverandre akkurat slik vi av Gud er skapt, overmåte gode!
Jeg skulle ønske folk så at Jesus var veien, sannheten og livet, og at tv-titting, alkohol, festing, det perfekte utseendet og de superdupeoptimale opplevelser aldri kan kompensere for livet sammen med Jesus.
Jeg skulle ønske at folk følgte kardemommebyloven og delte meg seg den maten og de godene de har.
Jeg skulle ønske at folk sluttet å bruke tid på tv-titting, speil-titting, sms-skriving, msn-skriving, blogg-skriving, pc-spilling og heller brukte tiden sammen i kjærlighet i levende møter med mennesker.
Jeg skulle ønske at folk sluttet med å være så sabla egoistiske, og bare tenke på sin egen lykke og glede, i stedet for å tørre å ikke søke sitt egent bestes, men alle de andres. (med andre ord, jeg skulle ønske folk sluttet å stemme frp for å få dekket sine egne nåværende behov, men heller begynne å tenke på miljøet og de problemene i denne verden som faktisk betyr noe (og da snakker jeg ikke om de dyre bensin- og alkoholavgiftene)

Jeg skulle ønske jeg kunne begynne med meg selv og gjøre alle disse tingene jeg ønsker at alle andre skal gjøre, og ja, jeg er klar over at jeg er en idealist, men jeg har hørt at ungdom skal få lov til å være det...

Samtidig vet jeg at hvor mer jeg prøver å gjøre disse tinga selv, hvor mer blir det til at jeg dømmer andre mennsker rundt meg for å ikke gjøre det samme....men i det siste har jeg sluttet å tenke slik...og kanskje har det vært positivt. Kanskje har jeg vært mer ydmyk....men hva da når ydmykheten blir til likegyldighet?

Eller kanskje er det likegyldigheten som har sneket seg frem først og resultert i en illusjonert følelse av at jeg er ydmyk?

Jeg skulle ønske jeg på en ydmyk måte med tonnevis av kjærlighet kunne begynt med meg selv for så å prøve å kanskje se om jeg kunne hatt en liten påvirkning på andres menneskers liv, slik at jeg ikke ender opp med å stå likegyldig på sidelinja mens jeg ser hvordan vi mennesker sakte men sikkert fører skuta vi lever på til grunne, fordi jeg skulle være så ydmyk og respekterende overfor andres menneskers liv og meninger at jeg ikke hadde mot nok til å si det som det var; SKJERP DEG, FORDI DU VET LIKE GODT SOM MEG AT TUSENVIS AV BARN DØR AV SULT HVER DAG MENS VI BRUKER DE SAMME PENGENE VI KUNNE HA HJULPET DEM MED PÅ IS OG GODTERI, BENSIN OG BIL, TV OG PC, KLÆR OG SMINKE, ALKOHOL OG FESTING OSV..



Jeg skulle ønske at jeg hadde klart å lest på eksamen nå istedet for å sittet her å blogget...

5 kommentarer:

karlinha sa...

hallu kjare vennine!!!

av og til du kan skrive pa portuguisisk saa alle folk kan fostar... ikke sant?? hehe
hvordan gaar det? Jeg savner deg veldig mie!!!
Stor klem
Karla fra brasil

Karin sa...

Hm, må si din ønskeliste var litt mer utfyllende og bedre enn min. Hvis det er til trøst, så kan jeg fortelle at heller ikke jeg har fått lest så mye som jeg ville i dag.

Anonym sa...

Jeg synder mot et av ønskene dine og kommenterer herved på bloggen. Synes du skriver mye bra og viktig her. Hvordan kan f.eks. kristne menigheter sette mer fokus på rettferdighet og utvikling? Er ikke altfor mange av oss særdeles navlebeskuende?

Eli sa...

kristne menigheter burde så absolutt sette litt mer fokus på dette...tror ofte fokuset vårt på å vinne mennesker for Jesus (noe som selvfølgelig er det viktigste) av og til overskygger noen midler for å gjøre det som ikke er helt bra...savner av og til litt mer asketiske idealer i menigheten... hvor mye snop, brus og kaker blir vel ikke kjøpt/fått/spist i en menighet i løpet av en uke? Hvilket bilde gir det oss? For det første viderefører det en forbrukerkultur som sier har du lyst har du lov, la oss spise masse snop. For det andre, om en skal tenke på mennesker holistisk, gir en i den tredje verden sultende mennesker mat, her propper vi dem med snop, kanskje ikke det mest helsevennlige i lengden?

men det skal også sies at kirken gjør mye bra for den tredje verden, så absolutt! Men at hver og en av oss forandrer sinnelag og avstår litt av våre goder og sier litt stopp til forbrukerkulturen, slik som Jesus på alle måter avstod sine himmelske goder i himmelen og faktisk oftret sitt liv for oss, det mangler det ennå mye på at vi klarer å gjøre...

Anonym sa...

Vi ønsker jo å oppleve Guds velsignelse, men gjør en bommert dersom vi tror den kommer rekende til oss der vi sitter inne og klapper i hendene og synger selvsentrerte lovsanger. Det er en velsignelse å få leve i Guds-tjeneste slik at vi kan være til for vår neste.

Angående (u)rettferdighet: Her kan vi gjøre praktiske grep i forhold til urettferdighet: Hva med den kaffen som vi drikker hver søndag på kirkekaffe - er det rettferdig kaffe? Hva med papiret på toalettene - er det klorbleket? Og hva med flyreiser - betaler man co2 gebyr? Etc.etc..